Virksomheter ønsker i stor grad å være bærekraftige, og skal vi nå FNs bærekraftsmål må alle bidra. For å gjøre en virksomhet bærekraftig må vi se på de sosiale, økonomiske og miljømessige forholdene. Dette inkluderer et bra arbeidsmiljø og kultur, at de går over til en mer sirkulær økonomi hvor ressursene brukes lengre og miljøvennlige grep blir tatt, det kan innebære å minimere avfall, slutte å bruke skadelige kjemikalier og ikke servere kjøtt for eksempel. Bedrifter gjør grep og forbrukerne stiller seg positive til å ta bærekraftige valg, samtidig er det åpenbart et kunnskapsgap her. En undersøkelse utført av Ipsos viser at hele 7 av 10 nordmenn synes det er vanskelig å ta bærekraftige valg. Hvordan kan vi påvirke forbrukerne til å ta mer bærekraftige valg?

Jeg tror at de fleste av oss vil ta et bra valg, både med tanke på miljøet, helsen og økonomien vår. Vi har god tilgang til informasjon og jeg oppfatter oss nordmenn som veldig samfunnsengasjerte, samtidig er det vanskelig for oss når vi er helt i slutten av en kjøpsfase. Da er det andre faktorer som tar over, som pris, bruk eller behov/ vaner som veier sterke. Jeg tror nok de fleste av oss har vært i en slik situasjon hvor andre sider veier tyngre selv om vi vil ta best mulig valg. Når det kommer til bærekraft tror jeg også at litt av grunnen til at nordmenn ikke velger bærekraftige produkter er fordi vi føler ikke endringene her. Norge har store ressurser, vi har et velfungerende system rundt oss og vi er ikke utsatt for store klimaendringer. Det er lett å lukke øynene og ignorere hva som skjer i resten av verden.

Grocery, Store, Man, Shopping, Market, Supermarket
Foto: Pixabay

Dulteteori

Magma beskriver dulteteori som et konsept som krysser psykologi, adferdsforskning, politisk teori og økonomi. Denne teorien argumenterer for at vi mennesker ikke tar rasjonelle valg og at det er nødvendig med tiltak som påvirker oss til å ta bedre avgjørelser. Nugde, eller dulting, er bygget på at forbrukerne har et fritt valg, men de blir tilbydd produkter/ tjenester som i dette tilfellet er mer bærekraftig på en måte som gjør at kundene vil foretrekke disse fremfor de andre.

Eksempler på dulting er å fjerne godteri i hyllene ved kassen og erstatte det med frukt. Eller merke et produkt med f.eks. «ikke testet på dyr». Når kunden står i butikken og skal velge mellom produkt A og B, vil den bli «dultet» til å ta et bedre valg. Dette er en vinn-vinn situasjon, kunden har alle alternativene fremfor seg og velger fritt, og den tar et bra valg noe som utløser en positiv motivasjon.

John Kotters åttestegsmodell

John Kotters modell for endring i bedrifter er blitt en anerkjent metode for vellykkede endringsprosesser. Den kan ansees som en fremgangsmåte og sjekkliste;

  1. Formidle at det haster med en endring
  2. Etablere en gruppe med nok makt til å lede endringen
  3. Etablere visjon og strategi
  4. Formidle visjonen
  5. Engasjere og involvere andre
  6. Vise at initiativet virker
  7. Basert på resultater utvide inititativet
  8. Sikre integrering av initiativet

Mange bekker små gjør en stor å

Små dult kan ha store konsekvenser og effekter for samfunnet. Små initiativer i hverdagen vil til slutt ha en stor effekt når alt legges sammen. Det er klart et behov på mer forskning, ideer og tiltak til bærekraftige utvikling innen bedrifter. Dulteteorien er en veldig interessant tilnærming og jeg tror at jo bedre virksomheter blir til å tilrettelegge dette i alle steg under kundereisen, jo enklere blir det for kundene å ta bedre valg.

Kilder:

Ipsos: Nordmenn synes det er vanskelig å ta bærekraftige valg. Publisert 11.11. 2019. Lesedato: 22.02.2021

https://www.ipsos.com/nb-no/nordmenn-synes-det-er-vanskelig-ta-baerekraftige-valg

Magma: Dulting- endringer i bærekraft retning med god endringsledelse. Publisert 2017. Lesedato: 22.02.2021

https://www.magma.no/dulting-endringer-i-barekraftig-retning-med-god-endringsledelse

Kotter: Åttestegsmodellen. Lesedato: 22.02.2021

https://www.kotterinc.com/8-steps-process-for-leading-change/