Vi har tidligere i semesteret snakket om hvor viktig tillit er. Tillit er grunnmuren i det meste, også for samfunnsutviklingen. Vi er i stor grad avhengig av en tredjepart som et ledd hvor det er nødvendig med dokumentasjon, transaksjon, deling av filer, identifikasjon og lignende. Disse mellomleddene tar ofte en andel for å gjøre tjenesten for oss, og vi må rett og slett stole på de. Blir dataene av disse tjenestene for eksempel hacket eller forfalsket, er det oss det går ut over. Med den økende grad av tilgang kompetanse til å utnytte dette gjør at det er en mindre sikker tjeneste for oss. I samfunn som preges av korrupsjon har befolkningen lite tillit til organisasjoner og myndigheter noe som gjør transaksjoner og lignende svært problematisk. I disse tilfellene kan blokkjeder være en trygg løsning.

Men hva er egentlig blokkjeder?

Blokkjeder er det norske ordet for blockchain og er et komplekst begrep. Før jeg startet på dette innlegget visste jeg på en måte hva det var, men samtidig var det vanskelig å forklare det. Blockchain er også kalt «The second Era of Internet» som sier mye om hvor stor innovasjon blokkjedeteknologien faktisk er.

Konsulentfirmaet Deloitte forklarer kort i sin artikkel at blokkjeder er en trygg, digital overføring av verdier.  Den grunnleggende ideen bak er å skape tillit, fjerne eventuelle tredjeparters involvering, og verifisere og lagre nødvendig fakta i alle former for transaksjoner på en trygg måte.

Navnet blokkjeder er et beskrivende ord, det er snakk om en kjede av blokker som er bygd opp av transaksjoner i sammenhengende blokker. Hver blokk i kjeden består av informasjon, og hver eneste blokk i denne kjeden er basert på forrige blogg. Som igjen er basert på den før, før det hele ender opp i en startblokk (www.tek.no).

Blockchain, Cryptocurrency, Technology, Network, Block
Foto: Pixabay

Hvordan skapes blokkjeder?

  • Den første blokken i kjeden kalles «Genesis-blokken». Her lagres data og når en bestemt mengde data er registrert, produseres blokken.
  • Hver blokk har en unik tallsignatur, dette kalles «hash» og den inneholder deler av hashen til den forrige blokken.
  • Hver blokk inneholder unik informasjon.
  • Alle disse blokkene utgjør altså blokkjeden og fungerer som et slags puslespill.
  • Hashen fra første blokk, Genesis-blokken, vil alltid være synlig i alle ledd
  • Falske blokker avvises ved at flere av blokkjedens aktører er enig om at den ikke har riktig hash og plassering i kjeden.
  • Data som allerede er lagret i kjeden, kan ikke endres.

NSL kaller dette for en åpen og distribuert digital regnskapsbok som gjør det mulig å registrere, spore og synliggjøre alle digitale transaksjoner mellom to eller flere parter på en verifiserbar måte (www.nsl.no).

En trygg transaksjon

De aktører som er involverte i den aktuelle blokkjeden har tilgang til all informasjon. De får beskjed når endringer blir gjort eller om nye elementer blir lagt til. Prosessen må godkjennes av alle parter for at det skal gå gjennom.

Ved tradisjonell handel som vi er vant med, som banktjenester, salg av eiendom eller overføre penger til noen andre, benytter vi en tredjepart for å godkjenne transaksjonen. Etter godkjenning, blir disse detaljene om handelen arkivert og beholdt av de involverte partene. Det er dette blokkjeder endrer.

Kan blokkjeder bli brukt i Norge?

Konsulentfirmaet Deloitte foretok i 2018 en studie (Distribuert sannhet) om muligheter og utfordringer knyttet til anvendelse av blokkjedeteknologi. De anslår at bruk av blokkjeder kan ha en årlig gevinst på minst 15 milliarder kroner omtrent 10 år frem i tid for enkelte sektorer. Dette gjelder for eksempel:

  • Sykehusjournaler uten avvik og med transparent dokumentasjon. Dette vil føre til en mer effektiv behandlingsreise for pasienten med mer åpenhet og et større press på helsevesenet til å gjøre korrekte og grundige vurderinger.
  • Spore betalinger og øremerkede bistandspenger. Nå kreves det mye dokumentasjon på at pengene som blir tildelt faktisk ender opp til det eksakte formålet. Bruk av blokkjeder vil forenkle prosessen å spore dette.
  • Sikre konsistens i offentlige data. Å samle de enorme mengder data som er registrert i ulike registre i Norge ville sørget for at alt er i samsvar og det ville vært en tryggere måte å oppbevare det.

Smarte kontrakter

Papirkontrakter er tidkrevende, og digitale dokumenter er lette å forfalske. Mange ledere ser på blokkjeder og smarte kontrakter som fremtidens løsning. Avtaler vil da gjennomføres uten menneskelig interaksjon ved at en blokkjede programmeres til å utføre en handling, som å godkjenne en kontrakt, med en gang bestemte kriterier er oppfylt.

Hands, Shaking Hands, Handshake, Digitization, Board
Foto: Pixabay

Kryptovaluta: Digitale penger

Kryptografi defineres som vitenskapen om prinsipper og teknikker for å skjule informasjon. Vitenskapen handler med andre ord om sikker kommunikasjon når det finnes tredjeparter man ønsker å holde informasjon hemmelig for. Det kan være offentligheten eller mer spesifikke aktører som en bank eller regjeringen (www.coinweb.no).

Blokker i en blokkjede og kryptovaluta henger tett sammen, men de er ikke det samme. Kryptovaluta er den tilhørende verdienheten til en blokkjede. Coinweb viser til de fire viktigste komponentene av kryptovaluta:

  • Blokkjeden. Dette er en essensiell del av prosessen, det er i denne kjeden alle kryptovalutatransaksjonene registreres på. Blokken inneholder to nøkler (hasher som jeg skrev om tidligere) som fungerer som signaturer. Den ene hashen tilhører den foregående blokken, den andre tilhører den nye blokken. Får å legge til en blokk i kjeden må det bekreftes av nodene på nettverket.
  • En node er en bruker på bokkjede-nettverket. Dette er en person, som må bekrefte nye blokker inn i blokkjeden. En av grunnideene til kryptovaluta er et nettverk som sørger for stabilitet og sikkerhet- og som er desentralisert. Jo flere noder som er aktive på et kryptovaluta-nettverk, jo mer desentralisert, sikrere og sterkere vil blokkjeden og nettverket være.
  • Transaksjonsbøkene er offentlige og distribuerte, det betyr at samtlige noder på nettverket har tilgang til informasjonen i dem, og kan bekrefte eller avslå nye transaksjoner. Det vil i likhet med blokkjedene ikke være mulig å forfalske dette.
  • Kryptovalutaer har forhåndsprogrammerte begrensinger som sørger for at utvinning av valutaen tar tid og samsvarer med verdien som utvinnes. Antallet til Bitcoin er for eksempel 21 millioner.
Euro, Transformation, Digital
Foto: Pixabay

En del av hverdagen vår?

Det er nok fortsatt en lang vei å gå før dette blir hverdagslig i Norge. Det kreves initiativ til utprøving og ikke minst ressursene til det. Men som mange andre temaer jeg har vært inne på i blogginnleggene mine, så vil det skje – og vi må forberede oss på teknologisk standardisering. Dette vil gjelde i både jobbsammenheng og privat.

Blokkjeder vil kort oppsummert gjøre mange ting både mer effektivt og tryggere. De som har tilgang til blokkjeden vil ha alt tilgjengelig og man trenger ikke lenger en tredjepart.

Jeg tror blokkjeder og kryptovaluta vil bli en stor del av vår hverdag i nærmeste fremtid. Akkurat nå føles det veldig «stort og skremmende», nettopp fordi vi ikke vet så mye om det enda i eget bruk. Men vi er ikke fremmede for å teste nye teknologier og nye løsninger blir fort en del av vår hverdag. Jeg er sikker på at dette vil løse utfordringer i samfunnet knyttet til effektivitet og sikkerhet.

Alt har selvfølgelig også negative sider. Der det er økonomisk vinning vil det også forekomme kriminalitet. Vi har dessverre allerede fått erfare en kidnappingssak i Norge med pengekrav i form av kryptovaluta. Enn så lenge er dette ekstremt vanskelig å spore til mottakeren og man har ikke lykkes, men det sies at fremtidens kryptovaluta ikke vil være like anonymisert.

Kilder:

Artikkel: Hva er blokkjeder og hva kan det brukes til? Funnet 25. Januar, 2021. https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

Artikkel: Alt du trenger å vite for å skjønne blokkjeder, og litt til. 10 Februar, 2018. Funnet 26. Januar 2021. https://www.tek.no/nyheter/guide/i/K3lEw4/alt-du-trenger-aa-vite-for-aa-skjoenne-blokkjeder-og-litt-til

Rapport: Blokkjeder i offentlig sektor.16. Mars, 2018. Funnet 25. Januar, 2021. https://info.deloitte.no/lg-public-sector-blokkjeder-offentlig-sektor.html

Rapport: Distribuert sannhet. 15. Mars, 2018. Funnet 25. Januar, 2021.https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/distribuert-sannhet/id2593790/?q=blokkjede

Store Norske Leksikon: https://snl.no/blokkjede

Coinweb: https://coinweb.no/hva-er-kryptovaluta/

Foto: Pixabay: https://pixabay.com/illustrations/blockchain-cryptocurrency-technology-3383063/

https://cdn.pixabay.com/photo/2017/02/22/09/40/hands-2088954_960_720.jpg

https://cdn.pixabay.com/photo/2020/04/26/08/51/euro-5094279__340.jpg