Da jeg høsten 2019 satte meg ned på skolebenken på Høyskolen Kristiania var det 12 år siden sist jeg var student. Etter fullført studiekompetanse var jeg rett og slett skolelei. Jeg ante heller ikke hva jeg ville bli og jeg ville utforske verden før jeg bestemte meg. Jeg har hatt ulike jobber i løpet av disse årene, mest innenfor salg og service, men også innenfor mediabransjen, med tv, foto, sport og reklame. De siste årene jobbet jeg både som butikksjef i en klesbutikk og som selvstendig næringsdrivende som ambassadør og utvikler av markedskampanjer og markedsføring for ulike selskap. Sistnevnte gjør jeg fortsatt og det ble klart for meg at det var denne retningen jeg ville gå. Tilfeldigvis gikk en av mine ansatte på Høyskolen Kristiania hvor hun tok en bachelor og digital markedsføring. Vi snakket mye om dette sammen, og jo mer hun forklarte om faget, desto mer sikker ble jeg at jeg måtte si opp jobben min for å søke meg inn på skole!

Selv om jeg var den desidert eldste i klassen, var jeg nok nok minst like spent og nervøs som de andre. Jeg ble raskt kjent med mange av elevene og vi ble tidlig utdelt semesteroppgaver vi skulle skrive i grupper. Første semester for meg ble et semester der jeg måtte prøve å feile. Jeg var russ i 2007 og det hadde skjedd litt av hvert på utdanningsfronten siden den gang. Jeg ble så overrasket over det høye nivået på elevene og hvor raskt de lærte ting. Det gjorde at jeg virkelig måtte henge i, lære meg en studieteknikk som fungerte for meg og få en hverdag som student. Første semester gikk unna som et knips og jeg gledet meg til fortsettelsen.

Korona. 

Det er ganske absurd å tenke tilbake på den første tiden rett før lockdown og frem til nå. Folk hamstret dopapir og mat som det var siste mulighet. Noen var livredde og lagde egne beskyttelses-masker og drakter, mens andre ga totalt blaffen og tok ikke pandemien på alvor. Jeg er veldig glad Norge tok dette på alvor og stengte ned tidlig, for meg som student var det egentlig bare positivt. Jeg var midt i eksamensperioden hvor jeg satt hjemme hver eneste dag med oppgaveskriving og lesing minimum 7 timer på hverdager. At treningssentre og utelivet stengte gjorde at jeg faktisk ikke hadde så mye annet valg enn å fokusere på studiene. Jeg har fra dag en satt høye krav til meg selv og resultater jeg forventet, og nå var det virkelig ingen unnskyldning.

Da jeg allerede var vant med å sitte hjemme med oppgaveskriving i denne perioden var det tidssparende at forelesningene gikk digitalt. Jeg synes Høyskolen Kristiania har løst dette veldig bra, de satte raskt opp digital undervisning og vi alle forsto at dette var noe nytt for de aller fleste. Vi kjente heldigvis hverandre nå og hadde god dialog med foreleserne. At jeg så forelesningen live på Zoom og deretter kunne gå tilbake å se opptak om jeg trengte var en fantastisk mulighet til å forstå både pensum og foreleser godt. Det hjalp meg virkelig og jeg følte eksamensperioden med hjemmeeksamener gikk veldig bra.

Jeg har nok personlig tatt denne pandemien lettere enn mange andre studenter. En faktor er at jeg var en helt fersk student, de fleste i klassen min har ikke gjort noe annet i livet enda enn å gå på skolen. Hjemmetiden de har forbinder de med avslapning og ikke studier. For meg som ikke hadde fått innarbeidet et «studieliv» gjorde at jeg ikke tenkte så mye på det. Fra arbeidslivet var jeg vant med at jeg kunne få en telefon eller mail med kontrabeskjeder og alt som var planlagt måtte kanselleres og jeg ble tvunget til å tenke nytt og å finne en løsning. Dette sitter nok så «i ryggraden» min nå at jeg helt ærlig ikke følte noe særlig på det. Rart var det selvfølgelig og vi snakket mye om det, men jeg hadde ingen sterke følelser som student rundt det hele. Jeg tok det som det kom og prøvde å se positivt på situasjonen. Det igjen skyldes nok alderen min, jeg har et etablert liv, jeg er gift med egen leilighet, et eget liv som ikke er så preget av andre, jeg bestemmer 100% over min hverdag og er selvstendig. Hadde jeg vært 19 år og fortsatt bodd hjemme hos foreldrene mine hadde jeg følt på dette mye sterkere. Jeg er heldig. Jeg tenker mye på de som bor hjemme med flere med hjemmeskolen/kontor eller de nettopp har flyttet inn i sin første hybel eller leilighet, man oppdager hvor mye som må gjøres (og kjøpes!) når man bor for seg selv, i tillegg har mange også tredd inn i arbeidslivet for første gang.

For unge mennesker skal studietiden være deres beste tid, de skal gå på skole, få masse venner, feste når de vil, de skal forelske seg og kanskje møte livets kjærlighet, de skal få sin første jobb og leilighet, kanskje utforske en ny by, verden ligger for deres føtter og plutselig blir de nesten bokstavelig talt stengt inne. Jeg forstår så godt at mange studenter nå har det vanskelig, er deppa og sliter med motivasjon. Jeg kan føle på en håpløshet jeg også, når skal det gå over? Når kan vi få være sosiale igjen? Men jeg tvinger meg selv til å være positiv og igjen så har nok alderen min mye å si. Jeg er over 30 år, jeg sa opp en lederstilling for å begynne på skole, for meg er det ikke et valg å hoppe over forelesninger fordi jeg heller vil sove. Jeg har nok et annet perspektiv enn mange av mine medstudenter, men det betyr ikke at jeg føler med de. Jeg kan ikke sette meg inn i hvordan mange føler det, men jeg synes ikke regjeringen har vært flinke nok til å støtte unge studenter. De er en utrolig sårbar gruppe, i en periode i livet hvor de vokser og utvikler seg mye, isolasjon er ikke bra for de. For ikke å snakke om angst knyttet til jobben de har mistet, økonomi, bosituasjon og lignende. Jeg skjønner godt at mange føler at livet er satt på vent.

Jeg prøver å gi gode råd, være en støttespiller og bruke optimisme som en faktor til å gjøre hverdagen litt lettere og mindre grå til de rundt meg. Jeg har brukt kohort- og studie-vennene jeg har fått til å lufte tanker, spørre om hjelp, drodle idéer, få ut frustrasjon og ikke minst motivere hverandre.

Min oppskrift på en fin «Korona-studie-hverdag» er følgende:

  1. RUTINER! Stå opp tidlig, ta en dusj, ordne deg raskt og starte dagen ikke alt for sent er alfa omega for meg. Å ha rutiner gjør at jeg føler meg bra og jeg blir mer effektiv.
  2. Lage lister! Jeg er et «liste-menneske» og jeg elsker å sette opp punkter for så å stryke dem ut når jeg er ferdig. Skriv opp ulike mål du skal i løpet av dagen eller uken i forhold til hvordan studiene er. Det gir en tilfredstillelse og i denne tiden er hver eneste oppgave jeg utfører, en liten seier.
  3. Avtal et lite zoom-møte med kohorten eller en studievenn hver uke der dere motiverer og hjelper hverandre
  4. Få frisk luft og vær aktiv. En luftetur og minimum en times trening er noe jeg har som krav til meg selv hver dag for ikke å synke fast i godstolen.
  5. Ta pauser. Ikke sitt 8 timer sammenhengende, det er ikke effektivt i lengden. Om du setter deg ned mandag morgen for å skrive ned planen for uken er det lettere og ikke bruke unødvendig mye tid på ting som ikke er viktig. Legg da også inn 5-10 minutters pause hver time og en lengre lunsjpause så du får hvilt deg litt.

En grunn til at jeg valgte Høyskolen Kristiania var at jeg hørte så mye bra om samholdet, den tette oppfølgingen vi hadde ved å ha små klasser og skolen fremsto som både innovativ og sosial. Dessverre har vi mistet mye av dette og studietiden blir ikke som vi hadde tenkt oss. Hadde jeg visst dette på forhånd ville jeg nok valgt nettstudier, men vi må gjøre det beste ut av det. Digitale studier er overraskende nok noe jeg liker godt og nøkkelen til en god studiehverdag er egeninnsats. Vi må selv ta inititativ til å møte hverandre, enten på et sted med god avstand eller over Zoom. Det er så lite som skal til, et smil og et hei til en smilende person på Mac’en gir utrolig nok en god følelse og det er motiverende. Vi må jobbe mer fremover med at alle føler en tilhørighet til studiet og skolen, og det er viktig at vi studenter blir hørt og tatt på alvor. Som sagt synes jeg skolen vår har gjort en god jobb med tilrettelegging, men jeg vet også at det er mange som trenger mer og de må bli hørt. Jeg velger å være forsiktig optimist og at vi snart kan være tilbake i klasserommet, vaksinert og klare til mer læring 🙂

-Ann Mari

Foto: https://no.pinterest.com/pin/110267890866248529/